Ressursene/tjenestene som er tilgjengelig i et virtuelt kompetansenettverk kan nyttes i forhold til ulike del-arenaer, alt etter hvilke oppgaver og aktiviteter en ønsker å vektlegge. Tjenestene er igjen strukturert i fem områder alt etter hvilke oppgaver/aktivitet som skal handteres: En formidlingsarena for presentasjon og mottak av fagstoff/teorier, en kompetansearena for tilgang til bibliotekstjenester og annen akkumulert kunnskap, en arbeidsarena hvor en bearbeider innsamlet fagstoff og produserer nytt, en privat arena hvor en gjør mer personlige notater og refleksjoner, og sentralt en kommunikasjonsarena som er selve kjernen i en læreprosess basert på konstruktivisme og situated learning.
![]() |
Presentasjon/forelesningsarena: ·
Filer med tekst ·
Websider ·
Lysark ·
Video ·
Animering
Kritikken mot behavioristisk
læringsteori retter seg spesielt mot troen på at ”noen kan lære noen noe” og at
læring kan formidles. Muligheten som nettbaserte systemer gir til å spre store
mengder fagstoff på en enkel og fleksibel måte må derfor ikke blandes sammen
med læring. Fagstoffet bør betraktes som informasjon til det er bearbeidet og
omsatt til kunnskap hos de som mottar stoffet. Et fagstoff kan presenteres via
nettbaserte systemer gjennom ulike medium slik som tekst, tegninger, bilder,
animering video og lyd. Alt ettersom den/de som sitter med en kunnskap mener
denne kunnskapen best kan gjøres tilgjengelig for andre på. Aktivitetene i
forhold til denne arenaen blir på den ene siden å formidle en informasjon og på
den andre siden å motta en informasjon. Og vice versa, om det er likeverdige
parter som samarbeider. Basert på kognitivistiske prinsipper vil denne arenaen
spille en vesentlig rolle om fagstoffet er tilstrekkelig tilrettelagt.
For meg er det en viktig rolle, men ikke den avgjørende. Setter en det på spissen så er det kanskje den minst viktige delen i et Internett læringsmiljø. En kan jo utvikle et godt læringsmiljø omkring bruk av trykt læremateriell /lærebøker. At interessen er dominerende for dette feltet ser jeg på som en arv fra tida før Internett ”ble oppdaget”, da datateknologien ble brukt til å lage gode multimediapresentasjoner og ikke har det aspekt som vi kan få til med Internett. Mange av forskningsresultater er jo preget av det. Nå må ikke dette forståes som at vakre og gode presentasjoner er uvesentlig, jeg har jo sjøl lagt vekt på det både i leksjonen om hypersystemer og i mitt eget arbeid ved NTNU. Men ut fra erfaring jeg har med å lage læringsmiljø i andre tilfeller, så kan andre deler av læringsmiljøet være viktigere og at en heller benytter seg av en enklere presentasjonsform enn det en ser som det ideelle. Presentasjonen i dette kurset er jo et eksempel på det.
Ved Berkeley
Extention, etter- og videreutviklingsavdelingen ved University of California,
campus Berkeley, opplyste det ved besøk februar 2000, at de hadde erfart at det
gikk med 1 million dollar for utvikling av hvert kurs når en la seg på et fullt
multimediaopplegg. Også de så at det ikke var vegen å gå, en måtte klare seg
med andre økonomisk forsvarlige opplegg.
Knytter vi denne arenaen opp mot
Hutchings kube så vil funksjonene og mulighetene dekke delkube 1 og delkube 8
alt etter hvilke teknologier som anvendes. En typisk forelesing, typisk film
eller presentasjonsvideo er styrt av lærer/system, deltakingen fra studenten er
observerende, men passiv, - og det er en presentasjon det er snakk om. Nå må det legges til at det finnes
forelesere som både er meget aktive til å engasjere sine studenter og har et
tilstrekkelig lite studentantall til å gjøre det mulig. Det vil føre
forelesinger over i delkube 5 eller 6, alt avhenging av gjennomføringen. Ved
stort studentantall er det verken tid til å aktivere alle eller noen under en
forlesing, eller et sosialt miljø som gjør at usikre studenter tør å engasjere
seg – for eksempel å stille spørsmål.
Sjøl om det er snakk om
presentasjonsarenaen så vil bruk av hypermedia eller multimedia, kunne føre
studenten i en mer aktiv rolle og dermed kan vi si at arenaen er knytta opp mot
delkube 8 i Hutchings kube. Studenten blir aktiv i å velge hva og hvor
han/hun vil gå i lærestoffet. Holde oversikt over hva som er studert og se
sammenhenger i stoffet. Gjør en bruk av dynamiske visualiseringsverktøy og simuleringsverktøy som en del av et
hypermedia, gjøre sin valg for å studere de ulike fenomen. I det heile så må
studenten være mer mentalt engasjert ved bruk av hypermedia spesielt når det
gjøres bruk av dynamiske visualiserings og simuleringsverktøy, enn ved reine
presentasjoner.
Hutchings kube knytt opp mot
presentasjonsarenen/forelesingsarenaen
Hvor stor aktiviteten i forhold
til denne arenaen vil være, avhenger av om det er mye informasjon som skal formidles.
For eksempel må man regne med større aktivitet på denne arenaen om systemet
brukes i forhold til et gitt fagstoff/kurs (reproduserende læring) enn om
systemet benyttes i forhold til nyskaping for eksempel knyttet til lærende
organisasjoner.
Hjelpearena: ·
Orakeltjeneste/hjelpetjeneste ·
Bibliotekstjeneste via internett ·
Kunnskapsbase ·
Kokebok
Denne arenaen er også en
informasjonsarena, men med større vekt på aktivt å søke å finne
informasjon/svar på de spørsmål en måtte ha og få veiledning i studieforløpet.
Tilgang til databaser og bibliotek blir da søk i forhold til akkumulert og
lagret inforasjon, mens forespørsler mot en orakeltjeneste kan både være kontakt
mot ressurspersoner og mot akkumulert informasjon for eksempel ut fra lagring
av svar på ”Frequently Asked Questions” (FQA).
Her kan benyttes fritekstsøking,
og ikke bare enkel søking på indekser, som vi kjenner fra vanlig søking i
Internett. Vi kan for eksempel legge inn hele læreverk som studenten kan søke i
ut fra fritekst . Da har en mulighet til å avgrense spørsmålstillingen ved god
spørsmålstilling slik at en ikke sitter igjen med et antall svar som en ikke på
noen måte klarer å skaffe seg oversikt over, gå gjennom. Det er ikke uvanlig å
få noen hundre, for ikke si noen tusen, til og med titusener (Eks. forsøk med
”bee-keeping”), ”treff” når en søker.
Verdien av dette er jo noe nær null.
Teksten en søker i lagres på
”søke-form” og komprimert og er helt uleselig for andre enn søkesystemet. Det
er derfor mulig å bare gi veiledning hvor stoffet finnes i aktuelt trykt
læremateriell dersom en ikke ønsker direkte oppslag på skjerm. Det er også
mulig med blanding.
Arbeidsarena: ·
Egen datamaskin ·
Gruppevare ·
Programvareverktøy/tekstbehandler ·
Arbeidsbok
Arena for egen bearbeiding av et
fagstoff. Dette er den egentlige læringsarena om en legger konstruktivistisk
læringsteori til grunn. Læringen skjer gjennom egen bearbeiding og produksjon.
Verktøyene som er tilgjengelig i denne arenaen er de samme som finnes i
presentasjon/forelesningsarenaen, men nå som verktøy for å bearbeide og
framstille sitt eget fagstoff. Gruppevareverktøy går også her inn i forhold til
eget arbeid, men selve kommunikasjonen med andre ligger i
kommunikasjonsarenaen. Arbeidsboka ligger også her når det gjelder arbeid med
eget fagstoff, mens lagring av denne er lagt til privat arena.
Privat arena: ·
Oppbygging av egen portefølje ·
Arbeidsbok ·
Personlig arbeidsplan ·
Bruk av filområde/database
Privat arena er først og fremst beregnet
på lagring av eget materiell. Privat arbeidsbok og egen portefølje lagres her.
Det som skiller arbeidsarena er først og fremst kooperative, samarbeid/samvirke, gruppearbeid. I arbeidsarenaen kan de lærende arbeider i grupper, der de i felles forståelse blir enige om opplegg og forventninger de har for metodene som brukes og der de i fellesskap diskuterer og tolker resultater. Begge arenaene bygger opp om den konstruktivistisk læringsteori.
·
Aktiv (manipuler/observere) – den lærende er i interaksjon med miljøet og
mainpulere objekta i miljøet, observere effekten og danner sin egen tolkning og
fenomena og resultata av manipulasjonene.
·
Konstruktiv (”sette ord på ting”/reflekterende) – den lærende integrerer
nye eksperiment og tolkninger ved deres tidligere kunnskap, konstruerer deres
egen enkle mentale modell for å forklare hva de har observert.
·
Tilsiktet (reflektiv/regulerende) – den lærende kan beskrive
sin læremål, hva de gjør, de avgjørelser de tar, strategiene de bruker og svara
de finner.
·
Autentisk (kompleks/foregår i en sammenheng) – læringen/opplæringen foregår i en meningsfull reell virkeligheten
eller i en simulert eller problembasert læringsmiljø som gjenspeiler
virkeligheten.
Digital arbeidsbok:
Sentral står arbeidsboka som det er fornuftig og strategisk å konstruere som et av våre kraftigste og mest allsidige minneverktøy, hypermedia. Ei elektronisk arbeidsbok trenger ikke bare å omfatte et fag, men dekke heile studie om så ønskes. Arbeidsboka blir både et arbeidsredskap under studie, et dokumentasjon på hva en har gjennomført og et media som en kan ta med seg etter endt studie og bruke som oppslagsverk. En mulighet er å bygge videre ut innholdet i arbeidsbok i ei livslang læring. La det bli en portefølje for sine kunnskaper, en portefølje som en lett har tilgang til og kan arbeid med. Vi ser nå også at det er en trend til f.eks. ved tilsetting å kreve at en legger fram eget arbeid/portefølje over vha en har deltatt i tillegg til vitnemål.
For i størst mulig grad å støtte opp om at læring
skjer gjennom egenaktivitet og produksjon, står aktiviteter som nedfelles i en
elektroniske arbeidsbok sentralt. Arbeidsboka er en ramme som brukerne skal
legge inn sitt eget arbeidsprodukt i, og er ikke en utfyllingsbok for å fylle
inn riktig svar, eller å trene på gitte oppgaver. Denne arbeidsboka er også
tilgjengelig for kursansvarlig/veileder i studieperioden slik at diskusjoner om
faglige problemstillinger knyttes til den lærendes arbeid og som de
dokumenterer gjennom det produkt som arbeidsboka etter hvert utvikles til. Om
ønskelig kan det godt legges opp til felles arbeidsbok som flere utarbeider i
fellesskap.
Til arbeidsboka er det knyttet verktøy for
redigering, be om hjelp og innlegging av kommentarer fra
kursansvalig/veileder/kollegaer.
Arbeidsboka
gir rik anledning til å benytte språket aktivt i læringsprosessen. Språkets
rolle i læringsprosessen har opptatt både språkpsykologer, læringsforskere og
pedagoger i de seinere tiår fordi språket er en viktig støtte for tanken, i
mange tilfeller er det en forutsetning for tankeutvikling. Særlig gjelder dette
tenking på et høgt abstraksjonsnivå. En av de mest kjente forskerne på området,
Vygotsky , uttrykker ”En tanke som omsettes i språk, omstruktureres og
forandres. Tanken uttrykkes ikke i ordet, den
skapes gjennom ordet”.
Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel, men
det er også vårt viktigste hjelpemiddel i læringsprosessen, til å utforske og
prøve ut, organisere og klargjøre tanker og meninger. Språket er ikke noe man
lærer og bruker i spesielle språkfag. Gjennom studiene skal studentene ikke
bare tilegne seg kunnskap i enkelte fag, de skal også lære hvordan denne
kunnskapen uttrykkes.
Å lære fag innebærer å vite hvordan kunnskapen
uttrykkes i forskjellige kommunikasjonssituasjoner, for ulike formål og ulike
kommunikasjonspartnere. Blant annet gjennom å skrive om faget, tilegner
studentene seg kunnskap og viser i hvilken grad de har gjort kunnskapen til sin
egen. Derfor bør studenter regelmessig arbeid med kortere og lengre
skriveoppgaver, av ulik slag og med ulikt formål. Noen av disse leveres til
faglærer. Skriving er ikke bare en måte å formidle fagkunnskaper på, det er
også en måte å lære på.
Et universitet har ikke bare ansvar for innholdet i
de fagene studentene lærer, det har også ansvar for den faglige
språkutviklingen til studentene. Dette er den viktigste bakgrunnen for at vi i
vårt fag bruker arbeidsbok der en ikke bare ”løser” oppgaver, men benytter
skriving av ulikt slag og til ulikt formål.
Kommunikasjonsarena: Internett via datanettverk, ISDN eller modem ·
E-post ·
Gruppevare ·
Verdensveven (www)
Arena for kommunikasjon og bearbeiding
i forhold til andre. Dette er sammen med arbeidsarenaen den viktigste
læringsarenaen om en legger situasjonsbetinget teori til grunn. Her er det
e-post og verdensveven (www) som sammen med gruppevareverktøy legger grunnlaget
med kommunikasjon med andre.
Vi har til nå utviklet en
prototype av et læringsmiljø som innholder mange av funksjonene/egenskapene som
er nevnt ovenfor, men i en enklere utgave en det utviklingsprosjektet legger
opp til. Prototypen er utprøvd for ca.
1000 studenter/elever både ved universitet og videregående skoler, blant annet
”mitt” fag mnfit222 (Staupe, 2000).
Læringsarenaen som benyttes
for mnfit 2000 består for tida av :
- Infrastrukturverktøy.
- Hyper-/multimediasystem
i Internett.
- Video on Demand.
- Animasjonsverktøy for
effektiv bruk av datanett.
- Dynamisk simulerings-/visualiseringsverktøy for bygging av scenarioer,
et objektorientert design verktøy.
- Informasjonssøkesystem
som benytter fri tekst.
- Kunnskapstest bygget på
bruk av fri tekst.
- Orakel-/spørretjeneste.
- Digital arbeidsbok.
- IT-kokebok
- Studentadministrasjon.
Dette verktøyet danner den helhetlige rammen for læringsarenaen
og knytter arenaene/funksjonene sammen. Dette gjør at arenaene kan kommunisere
med hverandre og utnytte ressursene på tvers.

Oppbygging av hyperstrukturer i internett, bruk av
media som video, navigering, leksjonsstier, personlige stier,
videoforelesninger synkronisert med informasjon i hypersystemet, mulig med
personlige notater til hver node, personlig arbeidsarena, valg av språk,
skrift, farge, bakgrunn etc.

Eksempel fra mnfit222.
Utvikling av hyper-/multimedia opplegg slik vi
kjenner det som ideelt fra teorien, er meget arbeidskrevende, jeg har f. eks.
brukt år for mitt opplegg. Det er derfor utviklet et enklere konsept hvor en
tar utgangspunkt i lysark (overheads) som den ”atomiske enhet” i leksjonene og
bygger en enkel hyperstruktur ut fra det. Til lysark kan en legge til tekst,
bilde, lyd, video og hyperlenker. Nedenfor vist eksempel fra norskfaget.

lysark 1
VIDEO
©
Kilder til vår
kunnskap om norrøn mytologi er :
- Edda-diktningen,
både
Den eldre Edda
og Snorre-Edda
- Sagalitteraturen
- Steds-
og personnavn, arkeologiske funn
-
Runeinnskrifter

Eksempel på presentasjon fra norskfaget ved YNVS.
Verktøyet redigerer video (for eksempel en forelesning) og gjør det mulig å synkronisere hendelser for å finne fram til ønsket bilde/sekvens. Ved hjelp av dette verktøyet det også mulig å redigere lysark og animasjoner i forhold til en videosekvens. Dette er nyttig om en ønsker å benytte flere media for å forsterke et budskap. Video on demand kan tilbys fra 28.8.kb og oppover til noen hundrede, eller noen mb dersom det er ønskelig. Vi har valgt å knytte hovedtjenesten for video til video on demand i stedet for Multi Cast. Begrunnelsen for dette bl.a. å kunne gjenbruke tidligere produsert materiell uten å komme i konflikt med lovverket, copyright. Multi Cast må regnes som kringkasting og avskjærer en slik mulighet.

En annen mulighet en denne figuren viser og likeså
leksjonen knyttet til bruk av hypersystemer hvor det ble vist eksempel på bruk
av video, er å knytte video til lysark. Ønsker en nærmere forklaring eller en for
eksempel en videobit som klargjør ting, så kan videoen aktiviseres av
studenten/eleven. Slike videoer er korte, f. eks. et par minutter. Men teknisk
er det ikke noen grense, det er opp til forfatteren/læreren å bestemme det. I
mitt opplegg for mnfit222 ønsker jeg å bruke begge deler, både ”lange”
forelesningsvideoer og ”korte” forklarings/demo-videoer.
Dette verktøyet gjør det mulig å lage animasjoner
som krever liten båndbredde. Det er også mulig å styre animasjonene skritt for
skritt fra en videoforelesning. Dette kan for eksempel være ønskelig om en
ønsker å illustrere en prosess samtidig som en forklarer hva som skjer.
Studenten har styringen over utførelsen skritt for skritt, er det ønskelig så
hvilket som helst skritt studeres om og om igjen til en er fornøyd uten å måtte
kjøre animeringen om att fra starten. Det gjelder ikke bare siste skritt som er
utført, men hvilket som helst av de som er utført, enten enkelt vis, deler
eller heile gruppa.
Ellers kan en legge opp animasjon utført av kjente verktøy som Flash 4.
Her kan en lærer eller student bygge opp et sett av objekter med sin egenskaper. Ut fra objektene kan en enkelt konstruere systemer hvor systemet og arbeidsgangen visualiseres og animeres under utførelsen, f eks. mindre eller større deler av et operativsystem. Verktøyet er generelt og ikke bundet til noe bestemt fag/fagområde som undervisning i operativsystemer. En kan benytte verktøyet på områder hvor en kan sette opp et scenario.

En kan i fritekst søke etter informasjon;
Informasjonen og søket sammenlignes ved vektorisering. For fag mnfit222
presenteres alternativ for studenten slik figuren viser. Men det er fullt mulig
å bare søke i og ikke presentere lærestoffet. Se omtale tidligere.

Her også brukes fritekst. Svar sammenlignes med fasit ut fra vektorisering. Nonsens svar kan avises, studenter som har svar med en viss fornuft kan vegledes. Læreren kan her velge nivå hvor han vil legge lista mellom nonsens og fornuft og på denne måten kan studenter vegledes.
Det er også utviklet en test som bygger på
flervalgs test, hvor en også må gi en enkel begrunnelse for svaret.
Verktøyet strukturerer og knytter forbindelse til en
on line hjelpetjeneste. Spørsmål og svar lagres for gjenbruk i en automatisk
tjeneste for ”Frequently Asked Questions”.
Her legges inn studieadministrative data som hvilke studenter som deltar, gruppeinndeling etc.

For i størst mulig grad å støtte opp om at læring skjer gjennom egenaktivitet og produksjon, står aktiviteter som nedfelles i en elektroniske arbeidsbok sentralt. Arbeidsboka tilbys ferdig oppsatt slik at det ikke blir problemstillingen. Arbeidsboka er en ramme som brukerne skal legge inn sitt eget arbeidsprodukt i, og er ikke en utfyllingsbok for å fylle inn riktig svar, eller å trene på gitte oppgaver. Nåværende utgave er oppbygget omkring oppgaveløsning. Seinere vil det komme nye utgaver for andre funksjoner. Denne arbeidsboka er også tilgjengelig for kursansvarlig/veileder i studieperioden slik at diskusjoner om faglige problemstillinger knyttes til den lærendes arbeid og som de dokumenterer gjennom det produkt som arbeidsboka etter hvert utvikles til.
Studenten kan føre i arbeidsboka med tekst, bilder, lyd,
video og hyperlenker. Lærene/kursassistentene kan gjør kommentarer for hvert
avsnitt.
Erfaringen har vist begrensa resultat for hva den enkelte bruker husker når han/hun ikke til daglig er en aktiv bruker av aktuelle datasystem; når brukeren har behov for kunnskapene er de glemt og en må fram med håndbøker og lærebøker. I denne fasen er det ofte lett for brukere med liten erfaring å gi opp og det kan føles ”flaut” å spørre om hjelp om noe de regner med eller tror er elementerkunnskaper som en burde kunne.
Mange systemer har utviklet omfattende hjelpesystem under ”hjelp”, men også denne informasjonen viser seg å være for de mer erfarne eller ”datakunnige” brukere. Et elektronisk læringsmiljø må jo være for alle fagområder, på sikt må en regne med at de færreste kursa som tilbys gjennom læringsmiljøet er IT-kurs.
Ut fra erfaring fant vi det derfor nødvendig å utvikle et on-line hjelpesystem som vi har valgt å kalle IT-kokebok. Få en konsis vegledning på hva en skal gjøre. En kan velge tekstlig, grafikk og animasjoner eller Video on Demand knytta opp mot gjennomgangen. Brukeren kan styre skritt for skritt hva han/hun ønsker å få framstilt, og gå fram og tilbake inntil en er fornøyd. En kan veksle mellom bruk av kokebok og bruk av aktuelt verktøy. Kokeboka er tilgjengelig gjennom vanlig menyvalg.

Modellutkast for læringsmiljøet
Hovedtanken
bak av de teknikske funksjonene er vist i figur ???. En general måte å beskrive
figuren på er I form av en modell som vist i figuren nedenfor.
Modell for læringsmiljøet
Dett er viktig å nevne at de seks modellene ikke er
uavhengige, men vil samvirke for å støtte opp hans/henner
læringsutvikling.
Litteratur:
Andersen,
Erling S, 1990; Prosjektarbeid – en veiledning for studenter, NKI 1990
Begley, 1994; Teaching minds to fly with discs and
mice. Newsweek, May 31, 1994
Bjørke, Gerd, 1996; Problembasert læring – ein
praksisnær studiemodell,
Tano
Aschehoug
Cole, M, 1990; Cultural psykologi: A once and
future discipline? in Bergman, J. J. (Ed)
Nebraska Symposium on Motivation: Cross-cultural Perspectives, 279-333,
Lincoln:University of Nebraska Press.
Enerstvedt
Regi Theodor, 1986; Hva er læring,
A/S Falken forlag
Hernes,
Margrethe Steen, 1999; Arbeidsplassen som læringsmiljø og integrering av
virtuelle kompetansenetverk,
Univeristetet i Bergen.
Hutchins, E, 1995; Cognition in the Wild, Massachusetts, MIT Press
Jonassen, David H, 1999, Computers as Mindtools for Schools, Merrill Prentice Hall
Kolås, Line,
1999; Bruk av IKT i læringsprosessen”,
NTNU.
Larsen, Steen
1; Man kan ikke lære nogen noget –
mod et nyt læringsbegrep
http://home4.inet.tele.dk/larsens/manki.html
Larsen Steen
2; Man lærer når man arbedjer http://home4.inet.tele.dk/larsens/mani.html
Lave, J. & Wenger, E., 1991; Situated learning: Legitimate
peripheral participation, Cambridge, UK:
Cambridge University Press
Mantovani, G., 1996; New communication Environments - From Everyday to Virtual. Taylor & Francis Ltd, London
Piage, J, 1985; The equilibration of cognitive
structures: The central problem of intellectual development, Chicago: University of Chicago Press
Resnick, L.B., 1994; Situated rationalism: Biological and social preparation for learning, in Hirschfeld, L.A. and Gelman, S.A.
(Eds.) Mapping the Mind: Doman Specificity in Cognition and Culture, Cambridge: Cambridge University Press
Staupe, Arvid,
1999; Det nettbaserte universitet – realisering av læringsmiljø, IDI, NTNU.
Staupe, Arvid,
2000; Det nytta! Frå formidla
undervisning til aktiv læring, IDI,
NTNU
Tapscott, Don, 1998; Growing up digital, The Rise of the Net
Generation
McGrawHill
Undervisnigsstrategiutvalget;
Utkast til
Undervisningsstrategi for NTNU
Innstilling av januar 2000
Vavik, Lars,
1998; Læringsteorier – og elektroniske læringsmiljøer. Pedagogikk i åpen
læring; NITOL kurs
Van der Veer, R & Valsiner, J.,
1991, Understanding
Vygotsky: A quest for synthesis, Oxford,
UK: Blackwell
Vogt,
Eric Edwards, 1995; Learning Out of Context, Learning Organizations,
Productivity Press